mandag 25. april 2011

søndag 24. april 2011

Dagens album: Ron Sexsmith "Long Player Late Bloomer" (2011)


Hør hele albumet på Spotify her.

Neste uke begynner Bergenfest og Ron Sexsmith er en av mange gode artister som spiller der. Hele min liste over artister jeg har lyst å se på Bergenfest. Ron ble ikke med på den, men etter å ha hørt på hans nye album "Long Player Late Bloomer" må jeg nesten prøve å få presset han inn et ellers trangt program.

Superprodusent Bob Rock  får Ron til å høres langt smoothere, og dyrere, ut enn tidligere. Deilig.

fredag 22. april 2011

tirsdag 19. april 2011

Disse vil jeg se på Bergenfest 2011

Hør alle artistene på Bergenfest 2011 på Spotify her.

Neste uke begynner Bergenfest 2011. Programmet er overveldende med masse god hardrock og økorock. Fett! Fredagen spiller jeg skiver med Asbjørn Slettemark på Garage - kom og si hei og spander en tequila.
Her er artistene jeg skal prøve å få med meg:

Torsdag
Jim Stärk / Ole Bull Scene: Det har sjelden vært morsommere å jobbe med norske band enn da Jim Stärk slo gjennom med “Morning Song” i 2004. Bandet er snart ferdig med nytt album som Jaga Jazzists Martin Horntvedt har produsert. Jeg har ikke sett Jim Stärk live på lenge og gleder meg til å høre de beste låtene fra bandets sterke katalog og det nye materialet. Jeg spurte vokalist Einar Stokke Fadnes hva vi kan forvente oss denne kvelden:  - Det blir endel  fra kommende plate, ja, det blir vel til og med urfremføring av noen låter. I tillegg blir det versjoner av godt og gammelt, opplyser Fadnes og legger til at publikum i Bergen er utrolig bra - helt i toppsjiktet ved siden av Tromsø!                 

McClain og Reiersrud / Ricks Teater: Her er det mye fine folk involvert. Reiersrud har huket tak i Nikolai Hængsle Eilertsen fra Bigbang, David Wallumrød og Bjørn Holm. Jeg så gjengen på Rammerokk i fjor og det var dødsbra. Siden da har de vært i studio med Mighty Sam McClain og med Christian Engfelt, bassist og danseløven fra Cato Salsa Experience bak spakene.  

Fredag

My First Tooth / Sky:skraperen-Ulriken: Sjarmerende britiske nykommere som spiller folkindierock. Med fele og sånn. Deres låt “Silent Spring” har gått på repeat i månedsvis. Er utrolig spent på å se om de leverer live også.

The Mighty Stef / / Sky:skraperen-Ulriken: Irsk singer-songwriter med whiskeystemme.

Levellers / Logen Teater: Det passer perfekt å dra one way til Bergen for å se disse. Levellers var “store på Studentradioen i Bergen” på midten av nitti-tallet og vi spilte albumet “Levelling The Land” halv i hjel.

Wolves Like Us / Hulen: Fortsatt et nytt band men jeg har allerede sett dem live i Oslo noen ganger og det har alltid vært fett. Hvis trommeslager Jonas Thire spiller i baris  kan dere se hans tøffe nye ulvetatovering. Jeg spurte Jonas om Wolves Like Us gleder seg til Bergenfest og ja, det gjør det: - Vi er stoka på å spille en festival med så mye bra band. Vi kommer til å spille låter fra vårt debutalbum som kommer 6. juni. Vi gleder oss til å dele scene igjen med kompisene våre i Blood Command som vi turnerte med i Europa i høst. Ikke minst gleder vi oss til å se Pulled Apart By Horses, et band vi har hørt mye på i det siste, forteller Thire og siden det spiller så mange bra band lørdagen også blir Wolves Like Us i Bergen til søndag for å få sjekket dem ut.    

Alela Diane & Wild Divine / Verftet: Amerikansk nyfolkdame med nydelig stemme. Litt Beth Orton, og hurra for det.

Sierra Maestra / Det Akademiske Kvarter: Salsa! Fra Cuba! Dette blir nok fett live. Tipper mine kolleger i Regnskogfondet hadde elsket dette.

Pulled Apart By Horses / Hulen: Back To The Fuck Yeah! http://youtu.be/SzDz5wVs8uw

Dry The River / USF Verftet: Ny snakkis som albumdebuterer til høsten. Americana/indie/gospel og etter sigende magisk live. Spiller også på Miniøya i Oslo i mai.

The Jim Jones Revue / Garage: Garagerock på Garage må jo bli bra. På dette tidspunktet står jeg egentlig oppe i baren og spiller skiver med programleder Slettemark, men stikker en tur i kjelleren for å få med meg noe av dette.

Lørdag
Loudon Wainwright III / Hotel Norge: Loudon er så utrolig morsom live! Glem at han er far til de to der Rufus og Martha nyt han for seg selv. Loudon har gitt ut gode plater i 40 år, ofte morsomme og alltid med et snev av tristesse. Og så er han utrolig morsom live! Ja, jeg har skrevet den setningen to ganger.

Raphael Saadiq / Peer Gynt: Soulhipsteren som Jarle Bernhoft prøver å se ut som og mange andre prøver å høres ut som. Så Saadiq live i Oslo i 2009 og det var en av årets aller beste konserter.

The Sword / Grieghallen: Det finnes ingenting jeg elsker mer enn tung stonerrock.

Lloyd Cole / Hotel Norge: En gammel traver fra de årene vi hørte på Tracy Chapman og Stone Roses. Cole er en notorisk grinebiter – men så lenge han spiller “My Bag” er det greit for meg.

Real Ones / Ole Bull Scene: Folkrock. Bergen. Tequila. Krøller. Sees der.

Cancer Bats / Grieghallen: Fett bandnavn. Heldigvis også et fett band.

Ska Cubano / Logen Teater: Kjøper noe rom og stikker og hører på blåsere, ska og mambo.  

TRC / Garage: Det passer helt perfekt å avslutte festivalræset med TRC og deres “Go Hard Or Og Home”. Rock. 

søndag 17. april 2011

Dagens album: Alison Krauss & Union Station "Paper Airplane" (2011)

Hør albumet på Spotify her.

Så langt fra altcountry man kan komme. Pent og rent og fint og helt etter boka. Countrykos til en stille søndag. Covrer blant annet Richard Thompsons "Dimming Of The Day".

tirsdag 5. april 2011

Om keltisk rock fra FAN Fanzine


Hør alle låtene på Spotify her.

Åtte år gammel begynte jeg som frivillig på den danske Tønder Festival for å tappe øl og gammel dansk. Dvs mine foreldre var frivillige og jeg slengte meg med. Der ble jeg utsatt for mer folk, jazz og blues den siste helgen i august noen år enn de fleste hører et helt liv. For ikke å snakke om keltisk rock:

Man beveger seg fort inn i forvirrende språk i nærkontakt med keltisk rock. Musikksjangeren er en blanding av tradisjonelle låter og moderne rock på engelsk, irsk, skotsk-gælisk, walisisk, kornisk og bretonsk. 

Vanlige rockeinstrumenter er supplert med en gjøglersk flora av fele, tinnfløyte, bodhran, irsk sekkepipe, skotsk sekkepipe, keltisk harpe og ymse trekkspill. Legg til en haug utgivelser på 80-tallet med eksperimentelle synther, pompøs produksjon, sterke nasjonsfølelser og du nærmer deg kjernen av keltisk rock. Det er ikke en sjanger for de svake om hjertet.

1. Donovan – “Celtic Rock” (1970)
Rent musikalsk er det ikke mye keltisk rock i denne låten, men det er en av de første gangene begrepet er i bruk. Donovan tar likevel en hel sjangers, øhm poesi, på forskudd med tekstlinjer som: “Trolls go marching two by two - Down through the cave and the mouth of doom - Down, down, down in the gloom, gloom, gloom”.

2. Thin Lizzy – “Whiskey In The Jar” (1972)
Irland hadde på slutten av 1960-tallet en sterk rock- og folkemusikkscene hvor Thin Lizzy fort utmerket seg. De fikk deres første hit med denne versjonen av en tradisjonell irsk låt før de tok steget over i den hardere rocken.

(På bildet øverst) 3. Horslips – “Trouble With A Capital T” (1976) 
Dannet i 1970 og blir kalt for “The founding fathers of Celtic rock”. De ga ut platene på egen label og skrev det ene konseptalbumet etter det andre. Albumene var basert på irske myter, slik som “The Book Of Invasions: A Celtic Symphony” som låten her er henta fra. Kanskje min favorittlåt denne uken.

4. Runrig – “Cnoc Na Feille” (1988)
Klassisk keltisk rock. Skotsk med ballader større enn livet. Mer pompøst enn Ari Behn. Andre skotske: Wolfstone, Waterboys, Big Country.

5. Alan Stivell – “Ton-bale Pourled,Hanter Dro Hauh” (1975)
Alan Stivell er fra Bretagne i nord-vest Frankrike blir regnet som en av seks keltiske nasjoner. De andre fem er: Cornwall, Irland, Isle of Man, Skottland og Wales. Stivell ble fra 60-tallet kjent for å ha gjeninnført den bretagnske harpen. For dem som hadde savnet den.

6. Edvard H Dafis – “Lisa Pant Du” (1974 – 1980)
Rockebandet Edward H Dafis ble symboler på lokal stolthet da de i 1973 begynte å synge på walisisk. Det er få band, med unntak av Super Furry Animals vi har hørt på akkurat det målet. De episke hårrockerne i The Alarm kom også fra Wales 

7. The Pogues – “The Sick Bed Of Cuchulainn” (1985)
Man kommer ikke utenom tannfjollete Shane McGowan og bandet hans. De fikk æren av å danne den keltiske rock sub-sjanger “keltisk punk”som igjen har inspirert en drøss nyere band.

8. The Tossers – “Whiskey Makes Me Crazy” (2008)
Fra keltisk punk til sub-sjangeren diaspora keltisk punk. Utflyttingen fra Irland sørget for en haug patriotiske eksil-irer i resten av verden – som gladelig hedrer fedrelandet med whisky og rock. The Tossers Chicago begynte på tidlig 90-tall og var forløpere til mer kjente diaspora keltiske punkere som Flogging Molly fra Los Angeles og South-Boston gjengen Dropkick Murphys som spiller i Oslo 18. april.

9. Enter The Haggis – “Donald Where’s Your Troosers?” (1999)
Fra Toronto, Canada. Funfact: 10. August 2010 annonserte trommeslageren på Facebook at han sluttet for å satse på karrieren som flygeleder. De har også en låt som heter “Bagpipes On Mars”.

10. Black 47 – “Rockin’ The Bronx” (1991)
Keltisk rock møter Beastie Boys? Black 47 fra Bronx, New York tok navnet fra det verste året i den irske hungersnøden (1847) og har vært sterkt politisk engasjert fra starten. Deres meninger om konflikten i Nord-Irland førte til at deres London-baserte label nektet å jobbe med utgivelsene. 1996 var et annus horribilis med blant annet en politimann som skjøt seg selv i hodet på deres konsert i New York på St. Patrick’s Day. På tide å finne frem House of Pain igjen?

Til slutt.  Apropos sub-sjangere: Styr unna keltisk metal. Det er en mørk verden du kanskje aldri kommer ut fra igjen. 

Artikkelen sto først på trykk i FAN Fanzine nr 21. 2011.
Tekst: Julie Forchhammer