Hør alle låtene på Spotify her.
Åtte år gammel begynte jeg som frivillig på den danske Tønder Festival for å tappe øl og gammel dansk. Dvs mine foreldre var frivillige og jeg slengte meg med. Der ble jeg utsatt for mer folk, jazz og blues den siste helgen i august noen år enn de fleste hører et helt liv. For ikke å snakke om keltisk rock:
Man beveger seg fort inn i forvirrende språk i nærkontakt med keltisk rock. Musikksjangeren er en blanding av tradisjonelle låter og moderne rock på engelsk, irsk, skotsk-gælisk, walisisk, kornisk og bretonsk.
Vanlige rockeinstrumenter er supplert med en gjøglersk flora av fele, tinnfløyte, bodhran, irsk sekkepipe, skotsk sekkepipe, keltisk harpe og ymse trekkspill. Legg til en haug utgivelser på 80-tallet med eksperimentelle synther, pompøs produksjon, sterke nasjonsfølelser og du nærmer deg kjernen av keltisk rock. Det er ikke en sjanger for de svake om hjertet.
1. Donovan – “Celtic Rock” (1970)
Rent musikalsk er det ikke mye keltisk rock i denne låten, men det er en av de første gangene begrepet er i bruk. Donovan tar likevel en hel sjangers, øhm poesi, på forskudd med tekstlinjer som: “Trolls go marching two by two - Down through the cave and the mouth of doom - Down, down, down in the gloom, gloom, gloom”.
2. Thin Lizzy – “Whiskey In The Jar” (1972)
Irland hadde på slutten av 1960-tallet en sterk rock- og folkemusikkscene hvor Thin Lizzy fort utmerket seg. De fikk deres første hit med denne versjonen av en tradisjonell irsk låt før de tok steget over i den hardere rocken.
(På bildet øverst) 3. Horslips – “Trouble With A Capital T” (1976)
Dannet i 1970 og blir kalt for “The founding fathers of Celtic rock”. De ga ut platene på egen label og skrev det ene konseptalbumet etter det andre. Albumene var basert på irske myter, slik som “The Book Of Invasions: A Celtic Symphony” som låten her er henta fra. Kanskje min favorittlåt denne uken.
4. Runrig – “Cnoc Na Feille” (1988)
Klassisk keltisk rock. Skotsk med ballader større enn livet. Mer pompøst enn Ari Behn. Andre skotske: Wolfstone, Waterboys, Big Country.
5. Alan Stivell – “Ton-bale Pourled,Hanter Dro Hauh” (1975)
Alan Stivell er fra Bretagne i nord-vest Frankrike blir regnet som en av seks keltiske nasjoner. De andre fem er: Cornwall, Irland, Isle of Man, Skottland og Wales. Stivell ble fra 60-tallet kjent for å ha gjeninnført den bretagnske harpen. For dem som hadde savnet den.
6. Edvard H Dafis – “Lisa Pant Du” (1974 – 1980)
Rockebandet Edward H Dafis ble symboler på lokal stolthet da de i 1973 begynte å synge på walisisk. Det er få band, med unntak av Super Furry Animals vi har hørt på akkurat det målet. De episke hårrockerne i The Alarm kom også fra Wales
7. The Pogues – “The Sick Bed Of Cuchulainn” (1985)
Man kommer ikke utenom tannfjollete Shane McGowan og bandet hans. De fikk æren av å danne den keltiske rock sub-sjanger “keltisk punk”som igjen har inspirert en drøss nyere band.
8. The Tossers – “Whiskey Makes Me Crazy” (2008)
Fra keltisk punk til sub-sjangeren diaspora keltisk punk. Utflyttingen fra Irland sørget for en haug patriotiske eksil-irer i resten av verden – som gladelig hedrer fedrelandet med whisky og rock. The Tossers Chicago begynte på tidlig 90-tall og var forløpere til mer kjente diaspora keltiske punkere som Flogging Molly fra Los Angeles og South-Boston gjengen Dropkick Murphys som spiller i Oslo 18. april.
9. Enter The Haggis – “Donald Where’s Your Troosers?” (1999)
Fra Toronto, Canada. Funfact: 10. August 2010 annonserte trommeslageren på Facebook at han sluttet for å satse på karrieren som flygeleder. De har også en låt som heter “Bagpipes On Mars”.
10. Black 47 – “Rockin’ The Bronx” (1991)
Keltisk rock møter Beastie Boys? Black 47 fra Bronx, New York tok navnet fra det verste året i den irske hungersnøden (1847) og har vært sterkt politisk engasjert fra starten. Deres meninger om konflikten i Nord-Irland førte til at deres London-baserte label nektet å jobbe med utgivelsene. 1996 var et annus horribilis med blant annet en politimann som skjøt seg selv i hodet på deres konsert i New York på St. Patrick’s Day. På tide å finne frem House of Pain igjen?
Til slutt. Apropos sub-sjangere: Styr unna keltisk metal. Det er en mørk verden du kanskje aldri kommer ut fra igjen.
Artikkelen sto først på trykk i FAN Fanzine nr 21. 2011.
Tekst: Julie Forchhammer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar