Er det en discokule? En robot? Det er Chris Isaak som kommer på scenen til første ekstranummer i en speildress. Og spiller "Blue Hotel". Voksne menn gråt. Vi andre også.
Vi kom inn halvveis uti "Somebody's Crying" og fikk oppleve synkrondans, et latterlig bra backingband og en meget morsom Chris Isaak. Og jeg ante ikke at han synger så bra live.
Jeg spurte mine kompanjonger hva de likte best og her scoret "We Lost Our Way" og speildressen høyest...
Kathrine: Jeg gråt på den California låten (We Lost Our Way), og da speildressen kom på. Krampe i smilemuskelen og sjarmert i senk av hans Oslo-kommentarer og tilstedeværelse.
Sara: Det er klart speildressen var et ultimat høydepunkt! Ellers er det fantastisk å være på en konsert med en artist som ser ut til å kose seg like mye med sine gamle slagere som publikum elsker å høre dem. Det var rett og slett ingen dødpunkter.
Kristin: Hva jeg likte best? Alt! Jo, altså. Det er fantastisk hvordan han klarer å balansere underholdning med inderlighet. Timingen er perfekt, showet er et overflødighetshorn av humor, men det er nok romantikk i hjertet til at det ikke glir over i en rein Las Vegas-parodi. Musikalsk bunnsolid, og en deilig berg- og-dal-bane-tur av en konsert. Høydepunktet var låten "We Lost Our Way". Da måtte jeg holde fast på hjerte mitt.
Chris Isaak spilte i Stockholm kvelden før, og Aftonbladets anmelder var om mulig enda mer begeistret. Les anmeldelsen her.
I Hitlåtens historie på NRK tok de i går for seg "Wicked Game". Se programmet her.
Kveldens eneste nedsig kom fra backlineteknikeren (de pleier jo ellers å være så omgjengelige) som etter konserten ivrig rensket scenen for setlister og krøllet dem sammen foran nesen på skuffede fans (dvs meg).
Vil du se Chris i speildressen spille "Blue Hotel"? Youtube amatørvideo fra 2009 her.
Til sist vil jeg anbefale hans utmerkede album fra 2009 "Lucky Man". Mange fine låter, blant annet "You Don't Cry Like I Do". Hør det på Spotify her.
Foto: Sara Wegge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar